Ett døgn etter

Nå er det gått ett døgn siden vi løp over målstreken og var ferdige med årets VM. Vi tror vi endte som nummer 25, men hverken vi eller arrangøren har helt kontroll. Plasseringen er litt dårligere enn ambisjonen på forhånd, men vi er likevel godt fornøyde.
Varmen ble som forventet en skikkelig utfordring og både anders og gaute hadde problem underveis. Gaute gikk ned for telling allerede etter første etappe. En lang dag med mye reise og venting i solen gikk over til en frisk start. 60 ivrige lag løp avgårde over sanddynene og tempoet holdt seg hele etappen. Inne på TA var gaute tung i hodet og rett før vi skulle ut på padlingen kastet han opp og fortsatte ute på etappen. Deretter tok det 3 døgn å bygge kroppen opp igjen.
Anders fikk smellen mot slutten av den andre padlingen. Denne etappen skulle være 6 mil med en del bæring. I realiteten var det mindre enn halve elven som kunne padles og resten måtte vi slepe, bære, løfte og dytte de 35 kilo tunge kajakkene. Avslutningen gikk gjennom en steinlabyrint på over 2 kilometer. Her var det umulig å padle mer enn 10 meter mellom hver hindring. Vi begynte etterhvert å innse at det var vanskelig å komme gjennom området før mørket kom og så etter alternativ. Et var å slepe kajakkene gjennom skogen 2 km og deretter 3 km på en vei. Vi pushet hardt og dette førte til at anders sprakk. En kombinasjon av lite søvn og en lang dag på elven var nok årsaken i tillegg til at anders allerede hadde slept noen mil den dagen... Inne på TA tok vi derfor litt lengre pause og lot anders sove litt. Den beste etappetiden hadde tilslutt Sole som valgte å gå hele etappen og slepe kajakkene på en vei...

Nå ligger vi på standen og restituerer med sol og øl. Kroppen har utrolig mye småsår og utslett og trenger litt god pleie. I morgen er det tilbake til vinteren. Det skal bli deilig det også!